61

(De der er vanføre skal ikke frygte at lægge deres nære til last ved at spise sammen med dem.) Der er (nemlig) intet i vejen med at den blinde, den lamme, den syge, eller I selv, spiser i jeres eget hjem eller i jeres faders eller moders hjem, eller i jeres broders eller søsters hjem, eller i jeres farbrors eller fasters hjem, eller i jeres morbrors eller mosters hjem, eller i noget (hjem) som I har nøgler til, eller i jeres vens (hjem). Der hviler ingen skyld på jer om I spiser hver for sig eller samlet. Når I træder ind i et hjem, skal I dog hilse på hinanden med en velsignet og god hilsen fra Allâh. Således gør Allâh sine tegn tydelig for jer, for at I måtte forstå.

لَيسَ عَلَى الأَعمىٰ حَرَجٌ وَلا عَلَى الأَعرَجِ حَرَجٌ وَلا عَلَى المَريضِ حَرَجٌ وَلا عَلىٰ أَنفُسِكُم أَن تَأكُلوا مِن بُيوتِكُم أَو بُيوتِ آبائِكُم أَو بُيوتِ أُمَّهاتِكُم أَو بُيوتِ إِخوانِكُم أَو بُيوتِ أَخَواتِكُم أَو بُيوتِ أَعمامِكُم أَو بُيوتِ عَمّاتِكُم أَو بُيوتِ أَخوالِكُم أَو بُيوتِ خالاتِكُم أَو ما مَلَكتُم مَفاتِحَهُ أَو صَديقِكُم ۚ لَيسَ عَلَيكُم جُناحٌ أَن تَأكُلوا جَميعًا أَو أَشتاتًا ۚ فَإِذا دَخَلتُم بُيوتًا فَسَلِّموا عَلىٰ أَنفُسِكُم تَحِيَّةً مِن عِندِ اللَّهِ مُبارَكَةً طَيِّبَةً ۚ كَذٰلِكَ يُبَيِّنُ اللَّهُ لَكُمُ الآياتِ لَعَلَّكُم تَعقِلونَ