114

Abrahams [Ibrâhîm] bøn om tilgivelse for sin (afgudsdyrkende) fader (der var hans onkel som havde opfostret ham) skyldtes alene et løfte som han (allerede) havde givet ham. Da det så blev klart for ham at han var en fjende af Allâh, sagde han sig fri af ham. Abraham var godhjertet og overbærende.

وَما كانَ استِغفارُ إِبراهيمَ لِأَبيهِ إِلّا عَن مَوعِدَةٍ وَعَدَها إِيّاهُ فَلَمّا تَبَيَّنَ لَهُ أَنَّهُ عَدُوٌّ لِلَّهِ تَبَرَّأَ مِنهُ ۚ إِنَّ إِبراهيمَ لَأَوّاهٌ حَليمٌ